Falklandsøyene

Første del av reisen er til Antarktis. Hurtigruta, Midnatsol, starter fra Montevideo, hovedstaden i Uruguay. Det er en laaang reise fra Oslo, 36 timer. Her er den 16 dagers reiseruten til Midnatsol: 

For meg hørtes Uruguay og Montevideo eksotisk ut, så jeg la opp til å være her et par dager før avreise til Antarktis. Etter å ha vært i St Petersburg i høst, var det en nedtur å lomme til Montevideo, som for meg er en pregløs og uinteressant by.

Patagonia, Puerto Madryn

Så går vi om bord på Midnatsol og seiler langs kysten til Argentina. Første stopp er Puerto Madryn, i Patagonia. For oss godt voksne nordmenn har Patagonia en spesiell betydning, fordi kristiania-bohemen, blant annet Hans Jæger, ønsket å etablere et anarkistisk fristed i Patagonia på 1800-tallet, men det ble det ikke noe av. I 1978 ga Ketil Bjørnstad ut musikkverket Leve Patagonia, som handler om dette, blant annet sangen "En sommernatt ved fjorden".  

Stedet Puerto Madryn var ikke så interessant, men jeg var på en interessant hvalsafari. Flere av hvalene kom ganske nært båten, men jeg greide ikke ta noe godt bilde av dem. Legger ved et bilde av sjøløvene som ligger og slapper av:

Falklandsøyene

Neste stopp er Falklandsøyene, en øygruppe med 700 øyer. Vi som er litt oppi årene husker at før 1892 hadde ingen hadde hørt om Falklandsøyene, men i 1982 invaderte det daværende militærregimet i Argentina øyene, og Storbritannia, med Margareth Thatcher som statsminister, sende ned et krigsskip og fikk kastet ut argentinerne.

Første stopp en liten øy, New Island. Her er bilder av en liten husklynge. Det bor fast to ektepar her. 

Her er det meget øde, og veldig langt til nærmeste nabo.

Midnatsol ankrer et stykke utenfor øya, og vi blir kjørt inn gruppevis med lettbåter. Severdigheten her er flere kolonier med pingviner, hvorav en er formet som et amfi, og har følgelig navnet Amfiet:

Her er det hundrevis, ja kanskje tusenvis av ”Rock Hopper” pingviner (klippehopperpngvin). 

Men det er ikke bare pingviner her. Det er også masse albatrosser som ligger og ruger på sine egg. 

Jeg er overrasket av hvor nært vi kommer både pingvinene og albatrossene, og de bryr seg over hodet ikke om oss. Det er veldig spesielt å studere livet i denne kolonien på så nært hold. Ett tydelig mønster er de mange parene, som viser at de er glade i hverandre ved å gi hverandre oppmerksomhet. Så er det enkelte hanner som prøver å stikke av med en hun, men det går vanligvis ikke så bra.

Etter én natt seiling kommer vi til øya Carcass. Her bor det vanligvis fem fastboende, mens nå i sesongen bor det cirka 10 personer her. Her vartes vi opp med kaffe, te og kaker.

Her er det visstnok et rikere fugleliv enn på New Island, men i det området jeg gikk i var det ingen kolonier med pingviner. Jeg observerer to Magellanpingviner, men de jeg kommer over ser ut til å leve som eremitter, og de forsvinner i sine huler når de ser meg.

Tilbake på båten. Én natt seiling, og i ankommer Stanley. Her er det muligheter for å se kongepingvinene, de flotteste pingvinene, synes jeg, så jeg har bestilt tur til Bluff Cove. Vi kommer kommer til en koloni med gentoo-pingviner (bøylepingviner). Mange ligger og ruger på sine egg. Jeg ser én kongepingvin, og jeg fikk ikke noe godt bilde av den. Jeg gikk ikke, som noen av de andre, ned til stranden, og gikk derfor glipp av noen kongepingviner med kyllinger.

Det bor i dag cirka 3 000 mennesker på Falklandsøyene, og de fleste 2 600 bor i hovedstaden Stanley. Det er i tillegg cirka 1 800 britiske soldater. Her bilde av minnesmerket for de britiske soldatene som døde under krigen i 1982, samt en statue av Thatcher.

Hva med livet på båten? Det er strålende. Hele besetningen er meget serviceinnstilte og blide. Det er 24 nordmenn, og alle dem jeg snakker med er svært hyggelige. Mange av disse er meget reisevante, og det er interessant for meg å snakke reising. Jeg vil skrive mer om livet på båten i et senere innlegg. 

Neste innlegg blir fra selveste Antarktisk, og jeg kan vel si såpass allerede nå, at det har vært eventyrlig å opplevelse.