Machu Picchu

Den siste større attraksjonen på denne reisen er Machu Picchu, en by langt inne i Andesfjellene, som ble grunnlagt av inkaene rundt 1440, og eksisterte som beboelig by fram til spanjolene invaderte Peru i 1532. Det er ulike oppfatninger om hva byen ble brukt til: Feriested for inkaenes overklasse, garnisonsby, seremonielt sted (et hellig sted), eller et administrasjonssenter. I en global avstemning i 2007 ble Machu Picchu valgt som ett av de moderne underverkene.

Selv om dette er en av verdens store attraksjoner, er den på ingen måte sentralt beliggende. Jeg reiser jo på egenhånd, og jeg måtte lete en del på nettet for å finne ut hvordan jeg kom meg hit. (Lonely Planet hadde en helt ufullstendig og ubrukelig veibeskrivelse.) Jeg fikk en del tips underveis, om hvordan jeg skulle reise, samt komme meg til selveste Machu Picchu.

Inngangsporten til Machu Picchu er Cusco. Både før jeg reiste, og på min reise i Antarktis og Galapagos, har jeg fått mange advarsler om å komme i høyden, særlig det å komme med fly fra Lima (havets overflate), til Cusco, på 3 400 meter. I henhold til advarslene gikk det overraskende bra. Da jeg kom ut av flyet i Cusco, var jeg litt svimmel, og jeg var litt mer kortpustet enn vanlig, ellers intet ubehag. Dagen etter var alt normalt for meg.

Nærmeste sted for å komme seg til Machu Picchu er Aguas Caliente (Varmt Vann). Det er cirka 100 kilometer fra Cusco, og tar 3,5 time med tog. Togtidene, både til og fra Aguas Calientes er på ingen måter tilpasset tidspunktene hvor det passer best for turistene å reise. 

Jeg kommer til Aguas Calientes, som ligger på cirka 2 000 meter over havet, mens Machu Picchu ligger på 2 400 meter. Det går busser fra Aguas Calientes til Machu Picchu, og veistrekningen er som en miniatyrutgave av Trollstigen.

I følge guidebøker er det mest folk i Machu Picchu rundt kl 10, og da er det visstnok tett med folk. Flere har anbefalt meg å komme av gårde med de første bussene, fra kl 5.30, for da er det lite folk. Jeg står opp kl 5.00, går til bussholdeplassen kl 5.15, og da er det ikke bare meg som har blitt anbefalt å komme seg tidlig av gårde. Det er en kø på 2-300 meter. Det er imidlertid en meget effektiv busstransport som tar unna folkemengden, så jeg er ved inngangen til Machu Picchu kl 6.20 (og de åpnet kl 6.00).

Opplevelsen av Machu Picchu vil være avhengig av været, og i flere dager på forhånd har jeg fulgt med Yr, og de viste at det ville bli skikkelig regn på Machu Picchu. Så etter hvert blir det noe mindre regn på meldingen, og, når dagen kommer er det strålende sol! til tross for at yr meldte regn. (Yr meldte feil igjen).

Selv om det var veldig mange som dro dit tidlig om morgenen, så er området såpass stort, at en stor folkemengde plaget ikke meg. Folk spredte seg omkring hele området.

Og nå er jeg her, og det er et helt fabelaktig sted. Det er ikke lett å beskrive stedet som helhet. Det siste bildet viser  den berømte utsikten, og gir det beste inntrykket stedet. 

Stedet er inndelt i en ”jordbruksdel”, med kunstig anlagte terrasser:

og en ”bydel”, der folk bodde, og tilba sine guder, 

 

Denne delen ligger under den spisse fjelltoppen som vi er vant med å se bilde fra. Nå har også jeg egne bilder av Huana Picchu (fjelltoppen), og den urbane delen der folk bodde:

Denne reisen er nesten slutt. Det har vært godt og vel en måned, tettpakket med opplevelser. Det var meningen at jeg også skulle til Titicacasjøen, men det ble for mye, så jeg blir i stedet to dager i La Paz, og én dag i Buenos Aires, og så rett hjem.

 Jeg avslutter ikke bloggen nå, men venter til reisens slutt med å lage en avsluttende kommentar.