Livet ombord

Båten

Midnatsol er en hurtigrute som ble bygget i 2003. Det er 636 senger om bord, men på denne turen er det bare 439 passasjerer. Det må være under 500 passasjerer på disse turene, for hvis det er flere enn 500 passasjerer, får man ikke gå i land. Den største gruppen er tyskere, så er det mange briter, franskmenn, og noen fra USA og Canada. Vi er 24 nordmenn, en del svensker, dansker og finner. Jeg tror gjennomsnittsalderen på passasjerene er som i Operaen i Oslo, godt og vel 70 år. 

Helt bakerst på femte dekk er spisesalen, hvor vi spiser frokost, lunsj og middag. På åttende dekk er det en stor salong, bar, bibliotek og for meg det flotteste fellesrommet: Hamsunrommet. På niende dekk er det også en salong, samt et svært utedekk. På sjette dekk er det utedekk (rundt hele båten), så her går vi tur. Det er en flott båt, med gjennomgående høy standart på interiøret.

I Hamsunrommet er det bilder som Kenneth Blom har malt direkte på veggen, med motiver fra Markens grøde. Dette er for meg veldig flotte bilder.

I baren er det malerier av Magne Furuholmen.

Det er i tillegg bilder av andre norske kunstnere. Her har Hurtigruten gjort et skikkelig kunstnerisk løft, og jeg tror jeg er en av de få som skjønner hvor mye bra kunst som henger her. Heldigvis har de kastet ut de fargeløse bildene av Karl Erik Harr.

Dagsrytmen

kan sammenfattes slik: Frokost. Litt venting før første landing. Lunsj, som kan inntas mellom kl 12-14.30 (meget sympatisk med slik fleksibilitet). Det er et omfattende lunsjbord, der de er flinke til å varierer utvalget fra dag til dag. Vi er inndelt i 12 båtgrupper, og de som ikke kommer på land før lunsj, kommer på land etter lunsj. I løpet av dagen er det vanligvis 2-3 foredrag, og på kvelden er det presentasjon av neste dags landsetting. Mellom kl 15 og 17 er det suppe, frukt og kaker tilgjengelig. På kvelden er det middag, med to bordsetninger, hvor jeg selvsagt har valgt den siste (20.30). Når det er middagsmeny (altså ikke bufe), er det fast bordsetning, og jeg sitter sammen med Gunnar og John Fridtjof. Middagene var i hovedsak femretters menyer, men noen ganger var det bufe. Etter middagene samlet flere av nordmennene seg i baren.

Flott utsikt til frokost:

Mannskapet

kan deles i tre: offiserene, der de fleste er norske, og kapteinen og maskinisten er fra Nord-Norge. Det er jo litt artig for meg å snakke med disse offiserene, som er fra Nord-Norge.

Eksplorerteamet besto av mange typer fagfolk, blant annet en polarhistoriker, ornitologer og biologer. De fleste var norske, men det var mange briter og en kanadier. Eksplorerteamet var ansvarlig for foredragene, og i og med at det var fagfolk, var de godt forberedt, og holdt gode innlegg. Her var mye å lære om polarhistorie, og om natur og dyr i Antarktisk. Servicepersonalet, de som stelte lugarene, jobbet i spisesalen samt i baren, var alle filippinere. Disse var meget serviceorientert, og alltid blide. For meg virket det som det var en god omgangstone mellom både offiserene, eksplorerteamet og servicepersonalet.

Offiserene, også toppoffiserene, var meget til stede. De gikk ofre rundt i fellesarealene, og snakket med passasjerene. Det var en gemyttlig atmosfære mellom passasjerene og offiserene, eksplorerteamet og servicepersonalet.

Passasjerene

Å ryste sammen såpass mange passasjerer, fra så mange land, og med ganske mange forskjellige bakgrunner kan være krevende. Det mange av passasjerene hadde til felles, er at de har reist mye, og da gir det nesten seg selv at du bidrar til en positiv stemning. Det var en god atmosfære mellom passasjerene. Det var lett å snakke med folk.  

Mange av nordmennene holdt sammen. Også her var det mange med stor reiseerfaring, og det var interessant å diskutere reisemål som vi hadde felles, men også få inspirasjon til nye reisemål. Det var mange hyggelige, interessante og morsomme samtaler.  

Underholdning

I den store salongen på åttende dekk var det flere kvelder underholdning: moteshow, der besetningen viste fram klær som kunne kjøpes i butikken. Her kaptein Bengt som mannekeng:

En kveld med quiz, og en a de siste kveldene var det show med særlig filippinerne som aktører: 

Maten

Hurtigruten er kjent for god mat, med stor lunsjbufe og fireretters middag. Den svenske, og entusiastiske kjøkkensjefen, Anders, bidrar til et meget høyt nivå på maten. Det ble servert spesialiteter som ellers ikke er vanlig: på én middagsbufe er det pattegris (spegris), og jeg fikk et stykke med sprøstekt ”svor”. Det var meget godt. Ved enkelte middager er det spesielle temaer, blant annet en kveld med klippfisk, der én av rettene er boknafisk! Også dette meget bra. En annen kveld var hele menyen vegetarmat, også dette meget godt. Mange av de som ikke er vant med vegetarmat ble positivt overrasket. De dagene det var landing, sto Anders ute på niende dekk og serverte spesialiteter til lunsj, blant annet bacalao og reinsdyrskav.   

Så er det slutt

Det er siste dag på båten, og det er ganske trist. Jeg kunne godt ha vært her mye lengre. Siste kvelden er det kapteinens middag, og når vi kommer inn i restauranten, står alle offiserene på rekke og rad, pluss explorerteamet, og håndhilser på hver passasjer. Jeg gir komplimenter til de fleste.

Det er flere grunner til at det er trist å forlate skipet. Vi har jo levd et liv i luksus. Ingen bekymringer. Alt har vært lagt til rette og arrangert for oss. Hver dag blir lugaren rengjort, og sengen oppredd. Bare det å beholde samme rom (lugar), i 16 dager, uten å måtte pakke, er ren luksus. Maten står på bordet, og det var meget god mat (med noen små feilskjær, som Andres er klar over). Vi har opplevd fantastisk natur og dyreliv. Det har vært en veldig god atmosfære. Det er trist å skilles.

Da jeg bestilte billetten, syntes jeg dette var en ganske dyr tur, men når jeg hører hva de andre passajernene har betalt, har nok jeg fått et meget godt tilbud i innvendig enkeltlugar. Etter hvert som turen gikk, ble den stadig ”billigere”, altså jeg synes turen ble mer og mer verdt.

Nå står et nytt eventyr for tur: Galapagos!